Innkjøp av OEM-aluminiumstøpegods fra Kina: Hva kompetansesiden ikke forteller deg
Alle nettsider for OEM-støpegodsprodusenter ser stort sett like ut. Kaldt kammer og varmt kammer. A380, A383, ADC12. Toleranser til ±0,05 mm. ISO 9001. Rask behandlingstid. Listen over muligheter er reell – den beskriver hva fabrikken kan gjøre på en god dag med en enkel del. Det den ikke beskriver, er hva som skjer når din del er den som tester kanten av disse tallene.
Det er i dette gapet at sourcing-beslutninger faktisk tas. Så her er versjonen som er bygget rundt hva som skal verifiseres, ikke bare hva som skal leses.
OEM-støping er et leveringsforhold, ikke bare en prosess. Du eier designet, du eier verktøyet du betalte for, og du er ansvarlig overfor kunden din for alle dimensjons- og funksjonskrav. Fabrikkens jobb er å utføre spesifikasjonen din pålitelig på tvers av hvert produksjonsparti.
Den ansvarlighetskjeden er viktig fordi den former hva du trenger skriftlig før det første bildet i det hele tatt er tatt. Støpegods STjenester som selges på prosjektbasis og OEM-støpetjenester som selges som et langsiktig leveringsprogram krever andre samtaler på forhånd. En engangsstøping kan tolerere tvetydighet som et gjentakende leveringsprogram ikke kan. Hvis du planlegger gjentatte bestillinger, må den første samtalen dekke mer enn enhetsprisen.
De fleste kapasitetssidene lister opp fire eller fem aluminiumslegeringer og to eller tre sinklegeringer. Valget mellom dem handler mindre om listen og mer om to spørsmål du tar med deg.
For det første: hva trenger egentlig delen? Et hus som står i omgivelsesluften og har en lakkert overflate trenger ikke samme legering som et hydraulisk ventilhus som utsettes for et indre trykk på 200 bar og en korrosiv væske. A380 dekker huset godt. A413 – høyere silisiuminnhold, bedre fluiditet, lavere porøsitetstendens – er det riktige valget for trykkapplikasjoner. A383 (ADC12 i japansk industristandard) fyller tynne vegger bedre enn A380 og er standard i elektronikkskap der 1,5 mm vegger er rutine.
For det andre: Kjører leverandøren faktisk den legeringen regelmessig, eller vises den på kapasitetssiden som et teoretisk alternativ? Et verksted som kjører A380 hver dag og A360 to ganger i året, vil ha prosessdata for den ene og kvalifiserte gjetninger for den andre. Spør hvilke legeringer de støpte de siste tre månedene, og be om et smeltesertifikat fra et nylig parti. Et EN 10204 3.1-sertifikat knytter kjemien til en spesifikk varme. Hvis de ikke kan produsere en, forteller det deg noe.
Sinkstøping står side om side med aluminium på de fleste OEM-sidene om kapasitet, og valget mellom dem er mindre åpenbart enn det ser ut til. Sink – Zamak 3 i de fleste tilfeller – kjører i varmtkammer, sykler tre til fire ganger raskere enn aluminium i kaldtkammer, og verktøyet varer fem ganger så lenge. For små, intrikate aluminiumstøpte deler der vekt ikke er en begrensning, er sink ofte det bedre svaret på den totale programkostnaden, selv om råmaterialet koster mer per kilo.
Det er verktøyløsninger der OEM-programmer oftest går galt, og det kan nesten alltid spores tilbake til noe som ikke ble skrevet ned før verktøyet ble bygget.
Det tallet de fleste kjøpere fokuserer på er verktøyets byggetid. Det er den største enkeltblokken – vanligvis seks til åtte uker for en middels kompleks dyse – og det er den som føles fast. Det som faktisk er variabelt, og hvor de fleste programmer mister tid, er godkjennings- og revisjonsfasen etter at T1-prøvene ankommer.
T1 er den første artikkelen fra produksjonsverktøyet. Den leveres med en dimensjonsrapport, en visuell inspeksjon og, hvis du har spesifisert det, en funksjonstest. Hvis dimensjonsrapporten viser en egenskap utenfor toleransen, må noen bestemme om verktøyet skal omarbeides, prosessen justeres eller et avvik godtas. I den beslutningssløyfen, mellom ingeniørteamet ditt og leverandørens, blir to uker til seks.
To ting komprimerer dette. For det første, en DFM-rapport før stålet skjæres. En skikkelig DFM-gjennomgang fanger opp veggseksjonen som vil krympe, bosset som vil trekke et synkemerke, og gjengeplasseringen som trenger en sideveis virkning. Endringer i CAD koster ingenting. Endringer i en herdet dyse er dyre og langsomme.
For det andre, en klar definisjon av hva T1 må demonstrere før den består. Skriv ned de kritiske dimensjonene for funksjon, kravet til overflatefinish med en referansestandard, og hvis delen er trykkbærende, lekkasjetesthastigheten i mbar·L/s. "Trykktett" er ikke en spesifikasjon; det er en intensjon, og den vil bli lest generøst.
ISO 9001-sertifisering betyr at det finnes et dokumentert kvalitetsstyringssystem. Det betyr ikke at systemet produserer deler som samsvarer med tegningen din. De to er relaterte, men ikke det samme.
Det som er mer nyttig for et OEM-program er prosesskapasitetsdata om de spesifikke egenskapene som er viktige for applikasjonen din. Be om Cpk-verdier på kritiske dimensjoner fra et nylig produksjonsparti – ikke den første kapasitetsstudien som ble kjørt ved T1-godkjenning, men fra pågående produksjon. En Cpk på 1,33 eller høyere på en kritisk borediameter fra produksjon i seks måneder betyr noe. En Cpk på 1,67 fra kvalifiseringskjøringen alene gjør ikke noe.
For støpte aluminiumsprodukter som skal inn i regulerte industrier – bilindustrien, medisinsk utstyr, luftfart – spør spesifikt om IATF 16949- eller AS9100-sertifisering. ISO 9001 er ikke en erstatning. Dokumentasjonskravene, kontrollplanens dybde og reaksjonsplanens disiplin er forskjellige kategorier.
Det er verdt å bekrefte partisporbarhet separat. Et delenummer på kartongen er ikke partisporbarhet. En varmekode, et verktøyhulromsnummer, en støpedato og en lenke til smeltesertifikatet – det er partisporbarhet. Hvis du noen gang trenger å isolere et mistenkelig parti, trenger du den kjeden.
Før bestillingen må tolv elementer løses:
Emballasjen høres ubetydelig ut. Det er den ikke, for støpte metalldeler. Støpte aluminiumsdeler som sendes i bulkkartonger uten skum eller brettseparasjon, ankommer med bukkemerker på maskinerte flater. Delene oppfyller alle tegningskrav; de ser også ut som de har blitt kastet rundt på et lager. Hvis kunden din inspiserer både kosmetisk og dimensjonelt, hører emballasjespesifikasjonen hjemme i bestillingen.
Gå tilbake til disse påstandene om kapasitet med en annen linse. «Kaldt kammer og varmt kammer» betyr at de fungerer med begge deler, noe som er viktig hvis du sammenligner aluminium- og sinkalternativer. «Toleranser til ±0,05 mm som støpt» betyr at det er det tetteste de kan holde uten maskinering, og bare på funksjoner innenfor en enkelt dysehalvdel – funksjoner som krysser delelinjen arver variasjon i dyselukking. «Rask leveringstid» betyr vanligvis rask når verktøyet er bygget og godkjent, og det er ikke der tiden går.
Ingenting av dette gjør kapasitetssiden uærlig. Det gjør den ufullstendig. Jobben til sourcing-samtalen er å fylle ut resten: hvilken legering, hvilken toleranse som teller, hvem eier verktøyet, hva T1 må demonstrere, hvordan du skal verifisere pågående produksjon, og hva som skjer når noe er galt.
En produsent som svarer på disse spørsmålene med spesifikke tall og dokumenterte forpliktelser, beskriver et program. En som svarer med adjektiver, beskriver en brosjyre.
Leverandøren som forteller deg at T1-prøvene ikke besto to egenskaper, og her er det de endrer, leverandøren som kjører et program. Den som forteller deg at alt besto og sender uansett, er den du finner ut om senere.